Land som brukes av fellesskapet i en eller flere kommuner eller (alle) bønder i et område. Allmenninger finnes fortsatt i dag, f.eks. i fjellområder (som i Alpene) eller langs seterstier og -veier.
Land som brukes av fellesskapet i en eller flere kommuner eller (alle) bønder i et område. Allmenninger finnes fortsatt i dag, f.eks. i fjellområder (som i Alpene) eller langs seterstier og -veier.
Beitemark som kan være preget av gressdominerte vegetasjonstyper, men som også omfatter andre naturtyper som lynghei, myr og skogsbeite. Vegetasjonen kan bestå av gress, belgvekster, andre urter, busker eller en blanding av ulike typer vegetasjon.
Personer som foredler melk og produserer bl.a. ost på setrene. I noen land kan det være en arbeidsdeling mellom budeiene, som har ansvar for foredling av melk, og gjetere som i tar seg av flokkene.
Forflytning av flokker ned fra fjellbeite, avslutningen av beitesesongen og begynnelsen av vintersesongen (dyrene holdes innendørs). Hjemkomsten blir feiret.
Forflytning av flokker til fjellbeite, oppstart av seterbeitesesongen.
Gruppe dyr som brukes i transhumans. Dyrene kan være av samme art eller av forskjellige arter.
Synonymer på engelsk er ‘livestock’, ‘herd’ og ‘herd animals’
Dehesa (spansk) eller Montados (portugisisk) er beiteskog i middelhavsområdet som består av stedegne trær som steineik, korkeik og gressletter. Det resulterende landskapet, som kombinerer modne landskapselementer (eiketrær) med foryngede elementer (gressletter), opprettholder et høyt biologisk mangfold. Dehesa eller Montados landskapene nådde sitt største omfang med veksten av langdistanse transhumans.
Personen som tar seg av husdyrene og flytter med dem. I noen land produserer gjetere også ost og andre produkter.
Synonymer på engelsk er ‘herdsman’, ‘herdswoman’, ‘guide’, ‘stockman’ og ‘pastoralist’.
Det finnes mange nasjonale begreper som bl.a. kan være knyttet til en spesifikk dyreart som f.eks. det engelske begrepet ‘shepherd’ som viser til gjeting av sau.
Spesielle raser som er trent til å vokte og beskytte flokken.
Jordbrukssystemer basert på en landsby der kvinner og barn er tilstede gjennom hele året. Menn og gutter tar seg av husdyrene og er fraværende i lengre perioder på jakt etter fôr. Halvnomadisme er ikke tatt i betraktning i TRANSFARM-prosjektet.
Horisontal forflytting som forekommer i slette- eller platåområder der gjetere og buskapen deres vandrer over lange avstander fra sommerbeitene langt fra hjemmet til vinterbeitene i nærheten av hjemmet. Flokken ledsages av minst én gjeter og flere hunder. I dag settes det ofte opp flyttbare gjerder for hvert beiteopphold. Under flyttingen har ikke gjeterne faste hus. Noen ganger er mobile hjem enten til disposisjon eller blir brakt til overnattingsnattsteder av andre familiemedlemmer
Ikke-permanent (ikke solid, spontant reist) sesongbasert konstruksjon bygget for ly. Bygningen brukes av gjetere eller ungdommer som følger dyrene til sommerbeitene. Disse bygningene er den arketypiske bygningstypen knyttet til transhumans.
Lyngheier er preget av lavtvoksende busk- og åpen lavvoksende trevegetasjon. Lyngheier forekommer hovedsakelig på ufruktbar sur jord eller på dårlig jord. Lyngheiene kan ligne noe på myrområder, men skiller seg fra disse når det gjelder klima og vegetasjon.
Lyngheier er generelt varmere og tørrere enn myrområder. Lyngheier finnes både ved kysten (f.eks. ved Middelhavskysten) og på slettelandet (f.eks. i Tyskland).
Ikke-kultivert beitemark på podsol med vegetasjon dominert av dvergbusker, lavvoksende eik og einer.
Nomadisme er basert på omfattende forflytninger av flokker på jakt etter fôr ledet av familieenheter uten fast bosted.
En levemåte der et samfunn ikke har et permanent bosted, men flytter fra sted til sted, vanligvis sesongmessig og innenfor et definert territorium.
Nomadisme er ikke tatt i betraktning i TRANSFARM-prosjektet.
I andre land kan også oppsynsmenn/-kvinner være gjetere hvis de ledsager flokker i verneområder.
Sted der flokken kan samles for ulike formål: opphold og beite i et beskyttet miljø; behandling av veterinær, melking
Liten innhegning laget av hekker, enkle gjerder av tre og/eller stein for å stenge sauene inne for tjoring.
I Italia er samlekveer bare kjent for sauer og er både et fysisk landskapselement og en rettighet. Det finnes mange samlekveer, noen ganger veldig gamle, som ikke er i bruk.
I Norge og Hellas brukes samlekveer for nyfødte dyr og om natten for hele flokken.
Individuell sesongbasert, men permanent gårdsbygning, i utmark som brukes om sommeren til opphold og produksjon. Det finnes mange landsspesifikke typer. Synonymer på engelsk er ‘shieling’ og ‘hafod’.
Vidstrakt område med høyfjellsbeite / alpin beitemark. Seterlandskapet omfatter flere setre og deres bygninger der budeier oppholder seg i flere måneder. Det engelske begrepet ‘alp’ er dessuten et synonym for allmenning i fjellet.
Betegnelse på individuelle tun og beiter med tilhørende bygninger som brukes i en viss tid av året. Arealet er mindre enn i en allmenning eller det som omfattes av det engelske begrepet ‘alp’.
Trehus for levebrød, lagring av høy, osteproduksjon og noen ganger også turisme.
Begrepet omfatter vår-, sommer- og høstseter med mange nasjonale betegnelser, som varierer etter årstid, arkitektur, materiale og beliggenhet.
Sti eller vei for å forflytte husdyr til fots (eller med hester, noen ganger med kjøretøy, særlig i Skandinavia) fra et sted til et annet, mellom sommer- og vinterbeite.
Mange seterveier er gamle og av ukjent alder; andre er fra middelalderen eller nyere tid.
Synonymer på engelsk er ‘transhumance route’, ‘pathway’ og ‘driftway.’
I motsetning til de engelske begrepene ‘drove’/’drove route’/’drove way’ som betegner veien eller stien husdyrene tar til dyremarkedene, som bare er enveis, er ‘transhumance route’ alltid toveis eller en runde.
Transhumans er en form for mobilt husdyrhold med regelmessig, sesongmessig, syklisk forflytning av husdyr over lengre avstander (spesielt sauer, kyr og geiter, men også hester, esler og reinsdyr). Forflytningen skjer mellom forskjellige geografiske, noen ganger også forskjellige klimatiske regioner langs faste ruter, som kan vare i flere måneder. Mennesker er tilstede gjennom beitesesongen. Transhumans har faste vintergårder.
Transhumans er knyttet til permanente bygninger av forskjellige typer for de stedene som brukes under forflytningen. Vi skiller mellom tre former for transhumans: vertikal, horisontal og urban.
Transhumans skiller seg fra nomadisme og halvnomadisme.
Alle som har en form for tilknytning til transhumans: bønder, andre som eier dyr brukt i transhumans, gjetere, budeier.
Urban transhumans er en spesiell form for horisontal transhumans og er en ny (bærekraftig) måte å vedlikeholde grøntområder i byområder. Flokkene flytter seg langs definerte korte ruter gjennom parker, diker og private områder, ledsaget av gjetere og hunder. Urban transhumans blir ofte kombinert med formidling og berører tema som grønn infrastruktur og bærekraft.
Transhumans krever vannforsyning som i andre land ofte er basert på kunstige installasjoner som kan være svært gamle, f.eks. små dammer, men også kanaler, brønner eller til og med flyttbare reservoarer. Undertype: Det engelske begrepet ‘dewpond’ betegner en dam konstruert for å opprettholde vannforsyningen i et område med høy permeabilitet.
Vertikal forflytning, som vanligvis forekommer i fjellområder der dyrene drives mellom lavtliggende og høytliggende beiteområder. I Norge tilsvarer denne praksisen seter/stølsdrift
Funded by the European Union. Views and opinions expressed are however those of the author(s) only and do not necessarily reflect those of the European Union or the European Education and Culture Executive Agency (EACEA). Neither the European Union nor EACEA can be held responsible for them.