Case studie

Et kooperativ som praktiserer transhumans

>
>

Et kooperativ som praktiserer transhumans

Innhold

1. Innledning

Kooperativet ‘Los Apisquillos’ driver med jordbruk som benytter åpne skogsområder til åkerbruk og beite i Puebla de la Sierra. Kooperativet har rundt 400 dyr, hovedsakelig av utrydningstruede raser. Det selger først og fremst kjøtt til forbrukergrupper eller sluttbrukere, men kooperativet skal nå også selge ost og yoghurt, ettersom disse produktene er mer etterspurt.

2. Grunnleggende informasjon

Hovedinitiativtaker

Kooperativet ‘Los Apisquillos’

Oppstart

2000

Beliggenhet

Puebla de la Sierra, Madrid, Spania

Involverte organisasjoner
  • Kooperativ(er)
Totalt areal brukt til transhumans i ha
  • 500 ha
Eierskap til jorda som brukes til transhumans
  • Areal eid av offentlig(e) landeier(e) 480 ha
  • Areal som eies av (et) kooperativ(er) 20 ha
  • I tillegg beiter husdyrene i La Casa de Campo, den største offentlige parken i Madrid med et areal på 1 722,6 ha.
Hovedprodukter
  • Kjøtt
  • Ost
  • Yoghurt
NUTS3-Region
ES300
  • Main Farm

    Gården

  • Beitet

Bilder

3. Situasjon før oppstart/endring/videreføring

Kooperativet startet sin virksomhet i 2000. Blant kooperativets grunnleggere var agronomer, skogbrukere, veterinærer og biologer. De kjente godt til Puebla de la Sierra, der gården ligger, fordi de hadde jobbet i brannvesenet. I tillegg var Cristina, en av grunnleggerne, fra Puebla de la Sierra, og familien hennes hadde lange tradisjoner innen husdyrhold. Da virksomheten startet, flyttet kooperativet dyrene sine over flere kilometer mellom ulike kommunalt eide beiter som ligger i forskjellige høyder. I 2018 startet kooperativet med transhumans over lengre avstander. Etter å ha signert en kontrakt med Madrid kommune ble dyrene flyttet rundt 100 km til La Casa de Campo. Kooperativet har en liten bolig i La Casa de Campo. Siden La Casa de Campo er en offentlig park og ikke jordbruksareal, mottar kooperativet ikke støtte for arealet gjennom EU’s felles landbrukspolitikk (CAP). Sauene er på sommer- og høstbeite i Sierra del Rincón, og om vinteren beiter de på beitene og eikenøttene i La Casa de Campo. Tilleggsfôr gis kun ved behov.

Begynnelsen var vanskelig, for kooperativet manglet økonomiske ressurser og hadde ingen infrastruktur for å utvikle virksomheten. Ved hjelp av unge bønder kjøpte kooperativet 400 sauer, en av de siste flokkene med lyshårete sau i Molar, og et år senere en flokk på 300 geiter fra en geiteflokk i landsbyen. Kooperativet har også høns, griser og flere grønnsakshager, noe som supplerer gruppens selvforsyningsøkonomi.

I tillegg til husdyr kjøpte kooperativet et gammelt hus i landsbyen Puebla de la Sierra som skulle brukes som bolig for kooperativets medlemmer. Kooperativet bygde et nytt hus, men bevarte de opprinnelige gamle steinmurene og gjenbrukte materialer. Den økonomiske kostnaden var liten, men arbeidsmengden var enorm.

4. Beskrivelse av bedriften

Landskapstyper
  • Enger
  • Løvskog
  • Åpne skogsområder som brukes til åkerbruk og beite (dehesa)
  • Blandet skog
  • Busk- og/eller urtevegetasjon
  • Naturlige gressletter og ikke-vannede åkerarealer (når de ikke er i bruk)
Dyrearter/raser

Tradisjonell, stedegen: ‘Rubia del Molar’-sau, svart castillansk sau og utrydningstruede Guadarrama-geiter

Flyttemønstre

Kooperativet forflytter flokken horisontalt, mellom egne og kommunale beiter, og vertikalt til det kommunale fjellet La Casa de Campo i Madrid. Alle forflytninger skjer til fots. På vandringen bruker man beitemarkene og stiene som flokken finner.

Samarbeid

Beslutninger tas ved konsensus, en fremgangsmåte med lange tradisjoner. Kooperativet styrer organiseringen av arbeidet og økonomien i fellesskap. Prinsippet som styrer gruppen, er ‘til hver enkelt etter hans/hennes behov’. Disse behovene defineres kollektivt. Kooperativet utbetaler ikke lønn (og heller ikke godtgjørelser), men har en felleskasse som alle kan benytte. Hvert medlem tar det han/hun trenger og skriver ned hva han/hun har tatt. Det finnes ingen arbeidsplaner eller ferier.

Markeder/produktsalg

Hovedproduktet er kjøtt. Kooperativet forsøker å selge alt kjøtt direkte til forbrukerne. Usolgte produkter selges til slakterier eller slaktere, men uten økologisk sertifisering. I noen måneder selger kooperativet også ost til forbrukerne.

Klipping er et supplement til gruppeøkonomien. Om våren forlater medlemmene i kooperativet ‘Los Apisquillos’ Puebla de la Sierra og drar til forskjellige byer i Madrid og Guadalajara for å klippe en rekke flokker. Dermed gjenoppliver de tradisjonen med saueklipping, som nesten har gått i glemmeboken på grunn av den lave ullprisen.

Utfordringer for å opprettholde driften

Det blir stadig mer utfordrende å selge kjøtt. Kjøttforbruket går kraftig ned i de eldre generasjonene og blir stadig mer kontroversielt i takt med veganismens fremvekst. Forbruk av rødt kjøtt er knyttet til usunt kosthold. Husdyrhold forbindes med dyremishandling og miljøproblemer uten at det skilles mellom ulike produksjonsmetoder. Intensive og ekstensive systemer blir sett på som det samme uten å ta hensyn til de positive effektene av tradisjonell beitebruk. Byråkratiet er overveldende og krever mye papirarbeid. Det gjennomføres mye forskning og prosjekter, men få av disse aktivitetene resulterer i praktiske anvendelser som er nyttige for bøndene og letter arbeidet deres. Miljøpolitikk som går ut på å tilbakeføre naturen til sin opprinnelige tilstand, gir ikke mening i økosystemer som har vært bærekraftig forvaltet av mennesker i hundrevis av år, som for eksempel dehesaene.

5. Avgjørelser

Begrunnelse

Medlemmene i kooperativet har ulike motiver for å bli med i kooperativet og for å praktisere transhumans. Å avise lønnet arbeid, et ønske om å ta tilbake bondekulturen, være i kontakt med jorda og å fjerne alle overfladiske aspekter ved samfunnet forener imidlertid medlemmene.

Valg av dyreart/ rase

Kooperativet ønsket å bidra til å bevare en stedegen rase som er godt tilpasset området. Rasen er en melkeproduserende rase, ettersom det alltid har vært et ønske om å produsere ost og andre produkter. Kooperativets produksjonssystem består av to besetninger: en med den truede sauerasen ‘Rubia del Molar’ og svarte castillanske sauer, og en annen med hovedsakelig truede Guadarrama-geiter.

Valg av produksjonssystemet

Produksjonssystemet er helt ekstensivt, med fokus på agroøkologisk husdyrproduksjon basert på landsbyens tradisjonell måte å bruke åpne skogsområder til åkerbruk og beite. Beite på arealer eid av kommunen og i områder med busker utgjør fôrgrunnlaget. I perioder med høy etterspørsel suppleres beiting med økologisk korn fra regionen. I tillegg har kooperativet grønnsakshager, griser og bikuber for eget forbruk, noe som supplerer den samlede produksjonen.

Diversifisering av virksomheten/inntekt

Kooperativet har flere inntektskilder. Blant inntektskildene er subsidier fra EU’s felles landbrukspolitikk, inntekter fra salg av kjøtt- og meieriprodukter, små betalinger for å lage branngater med husdyr og inntekter fra klipping av andre flokker.

Multifunksjonelle aspekter

Kooperativet har som mål å revitalisere forlatte landskaper der mange eiendommer ikke lenger er permanent bebodd og kun brukes til turisme. Mye av det forlatte landskapet har blitt beplantet med furutrær til industriformål. Dermed har treslag som passer bedre for området, som for eksempel eik, blitt neglisjert. 

Kooperativet samarbeider med en gjeterskole. Kooperativet tilbyr praktiske kurs i klipping og opplæring av gjeterhunder, samt praksisplasser for kommende gjetere. Kooperativet gjennomfører også et prosjekt med skoleklasser i La Casa de Campo. På grunn av den lave husdyrtettheten unngår man overbeiting. Dermed bidrar denne praksisen til regenerering av ‘dehesas’ samtidig som åkrene gjødsles.

6. Opplæring/ferdigheter for å etablere virksomheten

Medlemmene i kooperativet har studert veterinær og agronomi. Ett medlem kommer fra en familie med tradisjon for husdyrhold.

7. Veien videre

Kooperativet selger alt gjennom forbrukergrupper. Produkter som ikke blir solgt, går til det vanlige markedet. Til tross for at kooperativet produserer økologisk, er produksjonen ikke sertifisert på grunn av kostnadene. Mangelen på sertifikat gjør produktene mindre verdifulle på markedet.

Kooperativet ønsker å fokusere mer på verdiskapende produkter basert på melk. Medlemmene i kooperativet har jobbet med og investert i en bygning for å etablere et ysteri. Prosessen for å få tillatelse til å ta i bruk ysteriet har vært svært utfordrende. Kooperativet ønsker å automatisere melkeprosessen. Automatisert melking vil imidlertid kreve mindre mobilitet. Det finnes teknologi som gjør det mulig å være mobil, men den er dyr.

8. Sitat og anbefaling fra initiativtakeren

Den største verdien er å kunne leve hvor du vil, hvordan du vil og etter dine egne prinsipper. Medlemmene i kooperativet har stor glede av å dele prosjektet sitt, utdanne folk og fremme beitebruk.

De anbefaler at man samarbeider med et team når man driver med omfattende husdyrproduksjon, da det er umulig å gjøre alt på egen hånd. Du må ha folk å stole på. Beite er avgjørende. Med denne typen produksjon må du selge direkte til forbrukeren, enten gjennom forbrukergrupper, restauranter eller direkte til sluttforbrukeren. Du må planlegge nøye hvor dyrene skal slaktes og avlives. Det er en kompleks verden. Logistikken for å levere produksjonen kan være utfordrende, og krever tillatelser, infrastruktur, kjøretøy og fasiliteter.