Marie Bréon, som leder foreningen ‘Bergeries en ville’, har drevet med vedlikehold av urbane grøntområder gjennom beite (eller urbant beitebruk) siden 2010. Sauene og geitene hennes beiter på ca. femten tomter i Clamart og omegn. Foreningen har kontrakter med kommuner og private bedrifter som gjør det mulig for foreningen å bruke disse arealene. Driften har også en sosial og pedagogisk dimensjon, siden arealene som beites ligger nært storbyen Paris.
Marie Bréon
2010
Clamart, Frankrike
Foreningen praktiserer i dag urbant beitebruk på 14 forskjellige tomter, som til sammen utgjør noen dusin hektar.
Foreningen har ikke produsert noe før helt nylig. Foreningen gjennomfører imidlertid mange aktiviteter som gir folk muligheten til å oppdage gårdens og naturens verden, og som gir opplæring om miljøet. Dessuten fremmer foreningen beitebruk overfor den brede offentligheten.
Gården
Marie Bréon, 30 år gammel, har bakgrunn fra brukskunst og scenografi. Hun overtok foreningen ‘L’Enfance de l’Art’, som ble opprettet av moren i 1990. Foreningen var dedikert til ulike naturopplysningsaktiviteter. I 1998 integrerte foreningen en nedlagt jakthytte i parken i Saint-Cloud i aktivitetene og skapte ‘Ferme du Piqueur’. Frem til 2018 har ‘Ferme du Piqueu’ samlet 150 dyr (kuer, sauer, hester, griser …) og opptil 7 ansatte med ansvar for å ta imot folk til workshops (30.000 personer per år). Det urbane beitebruket startet i 2010 i en skråning i Issy-les-Moulineaux, sørvest for Paris. I 2018 måtte foreningen forlate parken i Saint-Cloud, men foreningen beholdt sauene og geitene for å fortsette det urbane beitebruket. Foreningen fant en ny base på en gård i byen Clamart, noen kilometer sørvest for Paris. Gården lånes ut gratis av kommunen mot at foreningen vedlikeholder grøntområder i byen og organiserer arrangementer. En ny forening ble opprettet: ‘Bergeries en ville’.
Flokken beiter i urbane eller bynære områder. Parsellene flokken beiter på kan være hager, parker, plener eller til og med brakkmark, eller areal som skal ryddes.
Gården består av en 70 m² stor bygning med to rom. Bygningen brukes hovedsakelig til å ta imot publikum og til å oppbevare utstyr, forsyninger og korn. To innhegninger huser sauene i den kommunale parken ved siden av bygningen. Bowlingbanen er omgjort til en gårdsplass. Byen Clamart har stilt et skrånende område på flere hektar til disposisjon. Området ligger ti minutters gange fra bygningen. Alle tomtene som brukes (14 totalt) er økologisk beitemark.
Sauene kan være av flere raser: Thônes et Marthod, Ouessant, Ouessant-Saint-Malo, krysning Suffolk-Ouessant, Mérinos de Rambouillet, Solognote … Sauerasen Thônes et Marthod, som stammer fra Savoie (Nordalpene), er den beste for denne typen aktivitet. Sauene er lette å flytte, og pga. at de er små egner de seg spesielt godt for små arealer. Geitene er av rasen Poitevin, Alpine eller Rove (Marseille-regionen). I tillegg til 30 sauer og 7 geiter har foreningen for tiden (tidlig i 2023) 40 høns, 40 kaniner og 8 marsvin.
Foreningen praktiserer kort og horisontal transhumans i urbane områder, dvs. urban transhumans. Avstandene er ofte noen hundre meter eller en kilometer, sjelden mer. Dyrene kan kjøres i varebiler for enkelhets skyld, men de fleste forflytningene skjer til fots.
Foreløpig produserer foreningen bare 300 såper laget av sauemelk. I tillegg til natur- og miljøbevissthetsaktiviteter (kunst- og naturworkshops, aktiviteter på skoler), er kontraktene med landeierne en viktig inntektskilde for foreningen. Kontraktene gjør det mulig for foreningen å finansiere lønnen til to av de fem ansatte.
Å ikke være eier av gården og jorda er en av de største truslene mot aktiviteten. Det er en usikkerhet for foreningen, ettersom virksomheten er avhengig av kommunene og dermed av valgene. Endringer i flertallet kan sette spørsmålstegn ved visse fordeler, for eksempel gratis lån av lokaler eller jord. I de store byområdene gjør tomteprisene det nesten umulig å få tilgang til å kjøpe areal. Usikkerheten rundt tilgang på areal kan også utgjøre et problem for dyrene, som kan miste beite hvis kontraktene opphører. Et annet problem i byene er mangelen på veterinærer som er spesialister på sau og geit. Hunder som ikke holdes i bånd kan også utgjøre en fare for dyrene.
Foreningen forsøker å diversifisere sin virksomhet. I tillegg til å inngå kontrakter med kommuner, utvikler den samarbeidet med private bedrifter. Foreningen har også etablert et terapeutisk mikrojordbruk på et aldershjem i Paris.
Transhumans begynte av praktiske årsaker (vanskeligheter med å få tak i jord) og fortsetter med flere formål: økologiske, økonomiske, sosiale og pedagogiske.
Rasene er ikke spesielt valgt. Foreningen fungerer som en fosterfamilie innenfor et samarbeid med ‘Brigitte-Bardot Foundation’ for dyrevern. Foreningen tar også imot gamle sauer som ikke lenger egner seg for produksjon, og som venner som driver med oppdrett, gir til foreningen.
Dyrenes ytelse er ikke hovedfokus for aktiviteten.
Ull, som Marie Bréon selv har vasket og spunnet, brukes i pedagogiske verksteder. Ullen skal brukes til en ny aktivitet i 2023. Tricots Jean Marc-fabrikken i Clamart skal produsere luer og sokker av den. Marie Bréon antyder at innbyggerne venter på disse produktene. I små mengder kan de selges for eksempel på julemarkedet.
Det sosiale arbeidet som skjer ved at dyrene er i byen er viktig. Når dyrene går på beite i byen, fører det til mange diskusjoner, møter og forklaringer. Forholdet til innbyggerne er svært positivt, og aktiviteten bidrar til trivsel i byen.
Ikke bare økologisk, men også i form av økonomiske besparelser, har aktiviteten positive ringvirkninger for byene: mindre bensin, mindre bruk av maskiner og mindre støy siden dyrene erstatter ryddesager. Dyrene kompletterer også gartnernes arbeid ved å ‘klippe’ vanskelig tilgjengelige områder.
Det finnes ingen spesifikk opplæring i urbant beitebruk, men kurs for gjetere, for eksempel i Frankrike, kan være nyttig. Vedlikehold av grøntområder ved hjelp av beiting er en raskt voksende aktivitet, særlig i storbyområder.
Foreningen ønsker å fortsette såpeproduksjonen, men trenger plass til denne aktiviteten. Den ønsker også å videreutvikle beiteaktiviteten. I så fall trenger foreningen en elbil og nye kontrakter. Noen kommuner stiller nå krav om at noe vedlikehold av grøntområder gjøres gjennom beite i sine anbudskonkurranser. Det er derfor nye muligheter og behov for lønnede gjetere. Flere spesialiserte selskaper har nylig etablert seg i Paris-området.
For å komme i gang med urbant beitebruk er det viktig å satse på saueraser som er enkle i kontakt med mennesker. Det er også lurt å gjennomføre en forstudie for å finne potensielle kunder. I dag er vedlikehold av grøntområder ved hjelp av beite i ferd med å utvikle seg i store byer, men også i mindre byer og landsbyer. Beitebruk i urbane områder krever god organisering: streng helseovervåking, forespørsler fra rådhus og prefekturer om reiseruter, og evnen til å reagere 24 timer i døgnet på den minste henvendelsen, ettersom aktiviteten foregår i et urbant miljø. Kunnskap om dyr er viktig, og evnen til å observere dyrene er avgjørende. Grunnleggende kunnskap om stell og i botanikk for å kunne identifisere giftige planter i et urbant miljø er viktig. Til slutt må man ikke glemme informasjons- og kommunikasjonsaspektet. Det er for eksempel behov for å lage informasjonstavler eller informasjonsmateriell om fôring, risiko til å forgifte dyrene, osv.
