‘Domaine du Merle’, et 400 ha stort område på Crausletten i Provence, har vært viktig for transhumans i nesten hundre år. Det er et senter for opplæring, forskning og eksperimentering innen transhumans. Foreningen ‘La Maison de la Transhumance’ ble en del av ‘Domaine du Merle’ i 2012. Som et resultat av dette samarbeidet har ‘Domaine du Merle’ også blitt et sted for kunnskap, formidling og dokumentasjon.
Patrick Fabre
1930
Salon-de-Provence, Frankrike
Det produseres to typer produkter. Det første er lammekjøtt, som markedsføres som ‘Label Rouge Agneau de Sisteron’. Det finnes også vårlam som fødes i fjellene som kalles ‘tardons d’alpage’.
Den andre typen produkt er turklær laget av ull fra Merinos d’Arles. Denne ullen regnes som den fineste i Europa. Produksjonen av klærne skjer i samarbeid med en gruppe oppdrettere. Klærne markedsføres under merkenavnet ‘La Routo’.
Gården
Col des Champs
Col de la Cayolle
Foreningen ‘Maison de la Transhumance’ ble stiftet i 1997 av aktører innen kulturlivet (deriblant André Pitte, initiativtaker til transhumansfestivalen i Die) og René Tramier, en transhumansutøver i Provence. Ideen var å etablere et samarbeid mellom oppdrettere og gjetere og miljøaktører. Det opprinnelige målet var å skape et museumsrom åpent for publikum på den provençalske Crausletten. Crau er en transhumans ‘hot spot’. Men, transhumansutøverne var tilbakeholdne, til og med skeptiske, og prosjektet kunne ikke gjennomføres.
Mellom 1997 og 2012 hadde foreningen relativt få aktiviteter, til tross for at det ble arrangert et stiftelsesmøte og en vandreutstilling i samarbeid med kommunearkivet i Marseille. I 2012 flyttet foreningen til ‘Domaine du Merle’ i Salon-de-Provence, der den fortsatt holder til.
Direktøren for ‘Maison de la Transhumance’, Patrick Fabre, er utdannet landbruksingeniør. Han er konsulent for saueoppdrett ved landbrukskammeret i departementet Bouches-du-Rhône. Han har vært involvert i ‘Maison de la Transhumance’ siden starten i 1997.
‘Domaine du Merle’ ligger nordøst for Plaine de la Crau. Crau er historisk sett et beiteområde med vegetasjon tilpasset et tørt klima. I dag består Crau av den ‘tørre’ Crau, et sjeldent steppeområde i Vest-Europa, og den ‘våte’ Crau. Den ‘våte’ Crau ligger i den nordlige delen der ‘Domaine du Merle’ ligger.
Flokken som eies av ‘Domaine du Merle’ består av 1500 søyer av rasen Merino d’Arles. Denne robuste, småvokste og sosiale rasen er spesielt godt egent for ullproduksjon. Krysninger gjør at også lammekjøttet er av god kvalitet. Dyrene har tilgang til høy som produseres på 200 ha i Crau. Høyet fra Crau har et høyt mineralinnhold, spesielt kalsium, magnesium og natrium. Innholdet av disse mineralene er noen ganger dobbelt så høyt som i godt, vanlig høy. Andelen av rå cellulose er lav sammenlignet med annet fôr, noe som øker fordøyeligheten.
I tillegg til korte turer innenfor ‘Domaine du Merle’ eller i området rundt, foretar flokken en lang tur (250 km) om sommeren. Denne vertikale flyttingen med lastebil går til høyfjellsbeitene i de sørlige Alpene.
‘Domaine du Merle’ består av flere bygninger, inkludert en eldre bygning som kalles ‘slottet’. ‘Domaine du Merle’ dekker et område på 400 ha. Det er en del av Montpelliers Agronomiske institutt og har et eget budsjett, en egen direktør, Pierre-Marie Bouquet, og egen drift. ‘Domaine du Merle’ har tolv ansatte som er spesialisert innen avl og forskning. I likhet med det nasjonale forskningsinstituttet for landbruk, mat og miljø (INRAE) er ‘Domaine du Merle’ et sted for studier og eksperimenter. Det gjenstår mye arbeid: genetisk forskning på merinorasens effektivitet, naturlige gjerder, helseovervåking, økonomi i avl, osv. Hovedaktiviteten ved ‘Domaine du Merle’ er imidlertid fortsatt opplæring av gjetere.
Lammekjøttet selges gjennom kooperativet ‘Agneau Soleil’. Ullen sendes til en bedrift i Isle-sur-la-Sorgue, nær Avignon. Bedriften lager pledd og tepper.
Virksomheten til ‘Maison de la Transhumance’ er i hovedsak avhengig av tilskudd fra lokale myndigheter. Selve utøvelsen av transhumans foregår innenfor andre rammer. ‘Domain du Merle’ tilbyr kurs i regi av Montpelliers Agronomiske institutt. Denne aktiviteten er derfor langsiktig.
Transhumans ble startet av økonomiske grunner (dvs. for å få tilgang til bedre beite om sommeren). Transhumans brukes også for undervisning av gjetere.
Merinos d’Arles, en historisk lokal rase, er godt egnet for transhumans.
INRAE-forskere gjennomfører forskning for å forbedre produksjonssystemet og effektiviteten av transhumans.
Produksjonen av turklærne ‘La Routo’ er et initiativ fra ‘Maison de la Transhumance’ og nyskapende med tanke på å skape en merverdi av et produkt. Klærne selges på nettet og i noen få butikker, deriblant ‘Vieux Campeur’, som er veldig kjent i Frankrike. Sokkene produseres i Frankrike, genserne og jakkene i Biella i Piemonte (Italia), leggings og T-skjorter i Baden-Württemberg (Tyskland).
‘Maison de la Transhumance’ har kontorer i ‘Domaine du Merle’. Virksomheten er i hovedsak rettet mot formidling av transhumans. ‘Maison de la Transhumance’ har gjennomført mange pedagogiske og kulturelle aktiviteter: informasjon om gjeterhunder, etablering av ulike måter å forstå transhumans, utgivelse av bøker, konferanser … Foreningen deltar i organiseringen av transhumansfilmfestivalen i Digne. I tillegg tok den initiativ til å etablere Grande Randonnée-ruten ‘La Routo’. ‘La Routo’ følger transhumansstiene som strekker seg over 540 km mellom Arles i Provence og Borgo san Dalmazzo i Piemonte i Italia. Ideen ble lansert i 2008 og ble en realitet i 2020. Foreningen arbeider også for å ivareta transhumans kulturarven og er involvert i arbeidet med å få transhumans på Unesco verdensarvlisten over immateriell kulturarv i Frankrike. Den er fortsatt en liten organisasjon som består av en direktør, en ansvarlig for ‘La Routo’ og en administrativ assistent.
Hvert år, fra september til september, utdanner ‘Domaine du Merle’ mellom 18 og 20 gjetere. Den var den første institusjonen i Frankrike som tilbød opplæring for gjetere, og den eneste som virkelig har spesialisert seg på transhumans med sau. Deltakerne får et profesjonelt landbruksdiplom. ‘Domain du Merle’ er finansiert av regionale midler og er et selvstendig opplæringssenter som administreres direkte av Montpellier Agronomisk institutt. For 20 år siden var det 15 søkere til 15 plasser, i år (2022-2023) var det 40 søkere til 18 plasser, og flere kvinner enn menn. Kandidatenes profil er svært heterogen. Både personer uten noe særlig utdanning og personer med høy utdanning søker. Det er imidlertid flere arbeidssøkende unge mennesker mellom 18 og 25 år enn tidligere. Det siste er i tråd med regionens integreringspolitikk.
I 2019 åpnet ‘La Maison de la Transhumance’ et ressurssenter for transhumans i det europeiske Middelhavsområdet (arkiver, bilder, filmer, lyd, bøker, …) på ‘Domaine du Merle’. Foreningen administrerer dette dokumentasjonssenteret, men på grunn av mangel på ressurser er den avhengig av tre frivillige. Arbeidet med å indeksere dokumentene for å gjøre det lettere å finne frem er i ferd med å avsluttes. Et av foreningens prosjekter er fortsatt å skape et museumsrom. Men, å nå dette målet er bare mulig med økonomisk støtte fra mange partnere. For øyeblikket er det først og fremst regionen Provence som støtter ‘Maison de la Transhumance’ økonomisk, og som er med på å definere temaene for aktivitetene. Andre lokale myndigheter (kommune, departement, Aix-Marseille-metropolen) og europeiske programmer bidrar med ytterligere finansiering. Foreningen bidrar selv med ressurser gjennom konferanser, studier og utleie av utstillinger. Totalt har foreningen et årsbudsjett på 240 000 EUR.
Patrick Fabre viser til at stadig flere gjetere i dag bare er gjetere deler av året og ikke lenger hele året og heller ikke hele livet. De lønnede gjeternes aktivitetsperiode er lengre i Provence enn andre steder, fordi man i Provence også driver med kortdistanse transhumans om våren og høsten. I tillegg har økningen av ulveangrep ført til nye opplæringsbehov. Foreningen har derfor tatt kontakt med en videregående skole for landbruk i Digne i de sørlige Alpene.
