Modul 4

Hvordan kan du kommunisere transhumansaktiviteten din

>
>

MODUL 4. Hvordan kan du kommunisere transhumansaktiviteten din

Innhold

Forflytning av husdyr er en spesiell landbruksaktivitet som bygger på tradisjoner, og som en stor del av befolkningen fortsatt ikke vet noe om. Det er viktig å ha en kommunikasjonsstrategi som er tilpasset behovene til transhumansutøverne, men som også ivaretar interessene til forbrukerne, som i økende grad krever høyere standarder når det gjelder produktkvalitet, bærekraft og dyrevelferd. Denne modulen tar sikte på å belyse trinnene som må følges for å utvikle en god kommunikasjonsstrategi. Den første delen er viet markedsføring, den andre tar for seg mulighetene for samarbeid og nettverksbygging, og den tredje gir anbefalinger for å lage en historiefortelling og merkevareplaner.

Innhold

Markedsføring

I dagens forretningsvirksomhet er markedsføring uunnværlig. Markedsføring knytter bedrifter sammen med målgruppene i et dynamisk marked. Det er ingrediensen som sørger for at bedrifter klarer seg i et mangfoldig og konkurransepreget marked. Uansett produkt er effektiv markedsføring veien til suksess. Det europeiske markedet er et mangfold av kulturer og språk. Markedsføring bidrar til å bygge bro over disse forskjellene, og gjør det mulig for bedrifter å snakke målgruppens språk. Det handler om å forstå lokale forskjeller, preferanser og trender, og om å skape en følelse av tilknytning og lojalitet hos kundene. I et svært dynamisk marked utvikler trendene seg raskt. Enten det dreier seg om å praktisere miljøvennlig eller ta i bruk de nyeste teknologitrendene, er markedsføring kompasset som veileder bedrifter gjennom det stadig skiftende landskapet av forbrukerkrav. I den digitale tidsalderen, der de fleste har tilgang til internett, er det ikke lenger mulig å komme utenom en tilstedeværelse på nettet. Sosiale medier, søkemotorer og e-handelsnettsteder er de nye markedsplassene, og effektiv markedsføring sørger for at bedrifter ikke bare overlever, men lykkes i den virtuelle verden. Det handler ikke bare om å ha et godt produkt, men også om å sørge for at folk vet om det. Smart merkevarebygging, engasjerende kampanjer og strategisk kommunikasjon skaper en unik identitet som gir gjenklang hos forbrukerne.

Markedsføring av transhumans

Markedsføring av transhumans er i ferd med å gjennomgå en omfattende endring. Den er ikke lenger begrenset til konvensjonell utveksling av varer, men omfatter intrikate strategier for å knytte utøvere og forbrukere sammen. I landbrukssektoren handler markedsføring ikke bare om å selge produkter, men også om å formidle historien om produksjonen, legge vekt på bærekraftig praksis og møte kravene fra stadig mer kresne forbrukere. Markedsføring dreier seg i bunn og grunn om strategisk planlegging, markedsføring og distribusjon av transhumansprodukter. Markedsføringsprosessen spiller en avgjørende rolle for å sikre levedyktigheten og bærekraften til transhumanspraksiser, fra tradisjonelle praksiser til moderne teknologier. Dette innebærer å skape effektive kommunikasjonskanaler som informerer forbrukerne om opprinnelse, kvalitet og metoder som brukes i landbruksproduksjonen. Økningen av bevisste forbrukere og kravet om åpenhet i matforsyningskjeden understreker ytterligere viktigheten av markedsføringsstrategier som fremhever bærekraftig og etisk landbrukspraksis. En annen drivkraft for utviklingen av den profesjonelle aktiviteten til utøvere av transhumans er Fra jord til bord-strategien som EU har iverksatt. Det er en omfattende plan som tar sikte på å fremme bærekraftige og sunne matsystemer i hele Europa.

Hovedmålene for EUs Fra jord til bord-strategien. Europakommisjonen

Den fokuserer på å redusere miljøavtrykket fra matproduksjon, forbedre matkvaliteten og sikre rettferdige og transparente forsyningskjeder fra jord til bord. Markedsføring kan spille en avgjørende rolle når det gjelder å hjelpe transhumansutøvere med å tilpasse seg EUs Fra jord-til bord-strategi. Ved å kommunisere de bærekraftige og tradisjonelle aspektene ved transhumans på en effektiv måte kan utøverne gjøre seg mer attraktive for miljøbevisste forbrukere. Ved å fremheve det lave karbonavtrykket og de høye dyrevelferdsstandardene for varer som produseres ved transhumans, kan man tiltrekke seg forbrukere som ønsker miljøvennlige alternativer. I tillegg kan markedsføringskampanjer opplyse forbrukerne om den kulturelle og økologiske betydningen av transhumans, og på den måten skape forståelse for, og støtte til denne tradisjonelle praksisen. Gjennom strategisk merkevarebygging og kommunikasjon kan transhumansutøvere tilpasse seg målene i Fra jord til bord-strategien, samtidig som de opprettholder sitt levebrød og bevarer århundregamle tradisjoner. Etter hvert som teknologien fortsetter å omforme landbrukslandskapet, blir digitale markedsføringsverktøy og dataanalyse en integrert del av sektoren.

Virtuelle markeder (e-handel)

Virtuelle markeder har revolusjonert måten bedrifter når ut til og tilbyr varer til kundene sine på. De er i ferd med å bli en avgjørende måte for bønder å selge ferske landbruksprodukter direkte til forbrukerne. E-handelsplattformer og markedsplasser på nettet gir bedrifter helt nye muligheter til å utvide sin rekkevidde utover geografiske begrensninger, samtidig som forbrukerne får tilgang til ferske produkter fra lokale produsenter. De virtuelle markedene har en transformativ kraft som ligger i deres evne til å øke effektiviteten og redusere logistiske utfordringer. Den teknologiske utviklingen tyder på at virtuelle markeder kan revolusjonere kjøp og salg av ferske landbruksprodukter på verdensbasis. Overgangen til virtuelle markeder krever at bedriftene tenker nytt om tradisjonelle markedsføringsstrategier, med fokus på synlighet på nettet, brukeropplevelse og sømløse transaksjoner. ‘Open Food Hub’ i Irland er et godt eksempel på hvordan nettbaserte plattformer kan bidra til å endre salget av landbruksprodukter. Den fungerer som en digital markedsplass der bønder kan vise frem sine ferske produkter direkte til forbrukerne. Denne plattformen eliminerer ikke bare mellomledd, men fremmer også åpenhet og rettferdig handel. Et annet interessant eksempel er ANYFION, en e-handelsplattform som markedsfører økologiske produkter fra gårder i den greske regionen Argolida. Til tross for det åpenbare potensialet er virtuelle markeder for landbruket, særlig innen ferskvarer, fortsatt i en tidlig utviklingsfase. Et av de største hindrene for utbredelsen av nettbaserte plattformer for ferskvarer er folks reservasjoner eller frykt for å kjøpe slike varer på nettet. Hvis man kan overvinne disse bekymringene ved hjelp av tillitsskapende tiltak og informasjon, kan man dra nytte av det fulle potensialet til virtuelle markeder og bane vei for en mer tilgjengelig markedsplass for landbruksprodukter. Bruk av e-handel krever imidlertid nøye planlegging for å etablere den nødvendige infrastrukturen som skal til for å levere produktet til forbrukeren.

Sosiale medier og bruken av dem

Sosiale medier er et viktig instrument for informasjonsdeling og markedsføring av virksomheter. Dette er spesielt viktig fordi det er enkelt å oppgi fysiske butikkadresser, noe som gjør det mulig for folk å handle personlig. I vår digitale tidsalder kan de sosiale medienes innflytelse på markedsføringen ikke overvurderes. Plattformer som Facebook, Instagram, X (tidligere Twitter) og LinkedIn har blitt viktige verktøy for bedrifter som ønsker å komme i kontakt med kunder, bygge merkevarebevissthet og øke salget. Sosiale medier gir bedrifter mulighet til å komme i direkte kontakt med forbrukerne, samle tilbakemeldinger og skreddersy strategiene sine basert på sanntidsinnsikt. Sosiale medier har revolusjonert en rekke bransjer, og landbruket er intet unntak. Selv om det ikke finnes spesifikke data om hvordan landbruksselskaper, bønder og transhumansutøvere bruker sosiale plattformer til å markedsføre produktene sine, finnes det noe informasjon om bruken av sosiale medier som en del av bedriftenes markedsføringsstrategier. Ifølge Digital 2022 Global Overview Report er 45 % av årsakene til internettbruk knyttet til å undersøke produkter på nettet, og 95 % av nettstedene og appene som besøkes, er sosiale nettverk. De mest brukte sosiale mediene, etter WhatsApp, er Instagram og Facebook, og de fleste internettbrukerne er mellom 20 og 29 år gamle. I 2021 brukte nesten 60 % av europeiske bedrifter sosiale medier. Dette er en økning på mer enn 20 prosent på bare seks år (Eurostat, Tabell 1).

Tabell 1. Bruk av sosiale medier i europeiske bedrifter i prosent

Land Europa Belgia Frankrike Tyskland Hellas Ungarn Italia Norge Slovakia Spania
2015
37
45
30
38
37
29
37
60
34
40
2021
59
76
61
57
56
48
56
85
45
67

I Frankrike og Tyskland er Facebook (henholdsvis 47 millioner og 45 millioner aktive brukere) og Instagram (henholdsvis 43 millioner og 42 millioner aktive brukere) de mest brukte sosiale medieplattformene.

Valg av sosiale medieplattformer

Når man skal velge hvilke sosiale plattformer, må man ta hensyn til den digitale virkeligheten i omgivelsene. Det er viktig å analysere hvilke nettverk som er mest brukt, ikke bare i landet eller regionen, men også blant befolkningen som representerer bedriftenes hovedmålgruppe. Generelt kan man si at de sosiale plattformene som vekker størst interesse, er Facebook blant den voksne befolkningen og Instagram blant de unge. TikTok er en annen plattform som er på fremmarsj, særlig blant unge. Bruken av TikTok frarådes imidlertid både pga. den store administrative innsatsen, og pga. videoformatet, som krever et spesifikt kommunikasjonsspråk. Et annet spørsmål som bør vurderes, er mulig bruk av plattformer for administrasjon av sosiale medier, som er verktøy utviklet for å forenkle og forbedre administrasjonen av flere sosiale mediekontoer. De fungerer som et sentralt knutepunkt for planlegging av innlegg, analyse av prestasjonsmålinger, overvåking av interaksjoner og samarbeid på tvers av ulike plattformer. Det finnes et bredt utvalg å velge mellom, avhengig av funksjonalitet, tilgjengelighet og prisklasse. Nedenfor er en ikke-uttømmende liste over noen av alternativene:

  • Buffer. Det er hovedsakelig rettet mot planlegging av innlegg. Det fungerer med Facebook, X (tidligere Twitter), LinkedIn, Instagram, TikTok, Mastodon, Pinterest og Google Business. Gratisløsningen gjør det mulig å administrere tre sosiale mediekontoer samtidig. Det finnes en betalt løsning som gir flere funksjoner, f.eks. analyser og interaksjon med andre brukere, og som støtter flere sosiale mediekontoer.
  • Hootsuite. Det er en betalt plattform for administrasjon av sosiale medier som støtter X, Facebook, YouTube, Instagram, LinkedIn, TikTok og Pinterest. Det fungerer som et omfattende program for sosiale medier, og tilbyr funksjoner for planlegging av meldinger, oppretting og overvåking av potensielle innlegg, overvåking av ulike innbokser, lansering av forsterkede innlegg, reklamekampanjer og mye mer.
  • SocialPilot. Det fungerer med Facebook, X, Instagram, YouTube, LinkedIn, TikTok, Pinterest, Google Business og Tumblr. Det gir full funksjonalitet, inkludert planlegging av innlegg og analyse, til en billigere pris.
  • Sendible. Det støtter Instagram, Facebook, LinkedIn, Google Business, YouTube, WordPress og X. Det er også billigere og inkluderer alle funksjoner, selv om det mangler en grunnleggende funksjon for noen bedrifter: analyse av resultatene fra deres kontoer på sosiale medier.

Nettverksbygging og samarbeid

I verdenen av nystartede bedrifter, spesielt når det gjelder transhumans, er samarbeid og alliansebygging ofte en nøkkelfaktor for å lykkes. For transhumanseutøvere er det å knytte seg til lokale produsenter en ‘game-changer’. Det er et ‘vinn-vinn-scenario’ der begge parter tjener på det, og skaper en velfungerende produksjons- og distribusjonssyklus. Det handler ikke bare om praktiske løsninger, det er også et smart markedsføringstiltak. Ved å samarbeide med lokale bedrifter kan transhumansutøvere ikke bare komme inn et marked, men dra nytte av autentisiteten som følger med lokale produkter. Det handler ikke bare om å få varer i hyllene, men også om å komme i kontakt med forbrukere som ønsker bærekraftige, ‘kilometerfrie’ produkter. Disse alliansene er ikke bare svar på et behov for samarbeid i forsyningskjeden. Samarbeidet mellom lokale produsenter og transhumansutøvere er også samfunnsbyggende, der det skaper synergier som kommer lokalsamfunnet til gode.

Kooperativer og samarbeid med lokale produsenter

Til tross for at transhumans er et mobilt yrke hvor man til dels jobber alene, kan ikke transhumansutøverne drive sin virksomhet uten deltakelse fra andre personer eller grupper. Utøverne trenger partnerskap med lokale bedrifter for å produsere og foredle de varene de ønsker å markedsføre. Samarbeid er viktig for å bygge bro over det eksisterende gapet mellom transhumansutøvere, lokale produsenter og andre bønder.

Dette behovet for samarbeid kan kanaliseres på ulike måter. En måte å samarbeide på er gjennom bilaterale avtaler med lokale produsenter og bedrifter som gir gjensidig nytte, f.eks. gjennom ‘outsourcing’ av foredling eller kjøp av råvarer. Dette forstås som vertikalt samarbeid i den forstand at det foregår mellom aktører som befinner seg i ulike ledd av produksjonskjeden.

Den andre måten mange bønder samarbeider på er ved å delta i landbrukskooperativer. Denne typen samarbeid, som er horisontalt, foregår mellom aktører i samme ledd av forsyningskjeden. Ved å samarbeide oppnår kooperativene ofte større forhandlingsmakt i markedet, tilgang til felles ressurser og tjenester og økt effektivitet i produksjon, foredling og markedsføring av produkter. I de fleste tilfeller har disse kooperativene et lokalt eller regionalt nedslagsfelt, slik at de har direkte kjennskap til virkeligheten til bøndene i kooperativet. I casestudiene våre har vi samlet en rekke eksempler på hvordan samarbeid har hatt en positiv innvirkning på transhumansutøvernes aktivitet. (Se casestudiene NO1, DE2 og ES1).

Landbruksorganisasjoner

En profesjonell landbruksorganisasjon er en spesialisert enhet som arbeider for å fremme bøndenes interesser og velferd. Disse organisasjonene spiller en avgjørende rolle i å støtte bøndene ved å tilby verdifulle ressurser, kunnskapsdeling og påvirkningsarbeid. Gjennom samarbeid gir de profesjonelle landbruksorganisasjonene bøndene de verktøyene og den informasjonen de trenger for å håndtere utfordringer, øke produktiviteten og sikre bærekraftig landbrukspraksis. Dessuten fungerer disse organisasjonene som innflytelsesrike talsmenn for bøndenes interesser i politiske diskusjoner og fremmer deres kulturelle og økonomiske betydning. I tillegg til de større nasjonale organisasjonene finnes det et varierende antall organisasjoner i ulike land som er spesielt opptatt av transhumans og gjeting. Disse organisasjonene fungerer som kunnskapssentre ved å fremme samarbeid og dele god praksis, de styrker transhumansutøvere og sørger for at denne tradisjonelle driftsmetoden bevares, samtidig som den blir mer levedyktig i dagens situasjon.

Denne listen gir en oversikt over viktige fagorganisasjoner for transhumans i et utvalg av europeiske land.

Historiefortelling og merkevarebygging

Historiefortelling gir liv til tradisjoner, mens merkevarebygging former deres visuelle identitet. For virksomheter med utgangspunkt i transhumans er disse to − historiefortelling og merkevarebygging − viktige. De formidler ikke bare eldgammel visdom, men gir også hjemmelagde produkter et løft. Ved å se litt nærmere på dem avdekker vi hvordan historiefortelling skaper emosjonell kontakt, og merkevarebygging er visuelt tiltrekkende.

Historiefortelling

Historiefortelling har enorm betydning i markedsføringsstrategiene til landbruksbedrifter, spesielt for transhumansutøvere som ønsker å kommunisere aktivitetene sine. Historiefortelling er i bunn og grunn kunsten å formidle fortellinger som vekker følelser, gir gjenklang hos publikum og skaper forbindelser. I landbruket, der tradisjonelle praksiser som transhumans eksisterer, blir historiefortelling et effektivt verktøy for å bygge bro mellom kulturarv og modernitet. Transhumans, med sin rike historie og avhengighet av eldgamle praksiser, er full av overbevisende fortellinger. Ved å veve sammen fortellinger fra generasjoner og det symbiotiske forholdet mellom husdyr, jord og lokalsamfunn, kan transhumansutøvere vekke interesse hos forbrukerne. Disse historiene menneskeliggjør merkevaren og skaper et emosjonelt bånd som overgår ren produktreklame. I et marked som er mettet av landbruksprodukter, er historiefortelling dessuten en hjørnestein for produktdifferensiering. Gjennom fortellinger som fremhever etisk behandling av dyr, bærekraftig forvaltning av landområder og bevaring av kulturarv, skaper transhumansutøvere en unik identitet. Denne særegenheten blir en avgjørende faktor i forbrukernes beslutningstaking, og fremmer lojalitet og engasjement blant et kresent publikum som søker autentisitet. Referanser til historiske anekdoter, personlige erfaringer eller suksesshistorier i samfunnet gir troverdighet og dybde til fortellingen. Ved å utnytte ulike verktøy som sosiale medier, visuelt innhold eller til og med direkte interaksjon med forbrukerne, kan man forsterke rekkevidden og effekten av disse historiene.

Merkevarebygging

Merkevarebygging spiller en sentral rolle i transhumansvirksomheter, og er tett sammenvevd med kraften i historiefortellingen. Mens historiefortellingen vekker interessen hos forbrukeren, fungerer merkevarebygging som det visuelle og konseptuelle ankerfestet som forsterker fortellingens gjennomslagskraft. Det handler ikke bare om en logo eller et navn; det handler om å formidle essensen av tradisjon, kulturarv og bærekraft som transhumans representerer. Hjemmelagde produkter av husdyrene som transhumansutøverne passer, er det beste eksempelet på autentisitet. I et samfunn som i økende grad verdsetter ‘kilometerfrie’ varer − produkter som er produsert lokalt og på en bærekraftig måte − kan man ikke ignorere betydningen av disse tilbudene. Den iboende forbindelsen mellom husdyrene, jorden de beiter på og de dyktige transhumansutøverne som tar seg av dem, utgjør et unikt salgsargument. Denne nærheten til kilden forsikrer forbrukerne om kvaliteten, de etiske produksjonsmetodene og det reduserte karbonavtrykket − faktorer som er avgjørende i dagens samvittighetsfulle forbrukervalg. Merkevarebygging blir det visuelle og narrative virkemiddelet som kommuniserer disse verdiene på en effektiv måte. Logoer med pastorale motiver, emballasjedesign som gjenspeiler den rustikke sjarmen, og merkevarehistorier som gjenspeiler generasjonsvisdommen bak hvert enkelt produkt, bidrar til å differensiere seg i et overfylt marked. Bruk av emballasje laget av resirkulerte materialer, spesielt hvis de kommer fra avfall som genereres på selve gården, er også en viktig merverdi i markedsføringsstrategien. Dette er ikke bare et kommersielt hensyn, som forbrukerne setter stor pris på, men gjenspeiler også virksomhetens verdier, der bærekraft må spille en fremtredende rolle. Integreringen av merkevarebygging, som er forankret i essensen av transhumansens historiefortelling, øker den oppfattede verdien av hjemmelagde produkter og skaper en lojal kundebase som ikke bare søker varer, men også en forbindelse til tradisjon og bærekraftig praksis.

Anbefalt litteratur

Brown, J., & Patterson, A. (2018). The Power of Storytelling in Marketing. Harvard Business Review.

Escobar, T. (2020). Storytelling in Marketing: The Ultimate Guide. Content Marketing Institute.

Keller, K. L. (2016). Building strong brands in a modern marketing communications environment. Journal of Marketing Communications.

Khan, I., Rahman, Z., & Mahmood, A. (2020). Impact of Branding on Consumer Purchase Intention. Journal of Marketing and Consumer Research.

Lohosha, R. (2022). Methodological bases of the mechanism of ensuring the efficiency of agrarian enterprises. Marketing activities. In Roman L. (Ed.), Management of marketing activities of agricultural formations in the conditions of the European Integration (pp 8-29). International Science Group.

Sirieix, L., & Goglio-Primard, K. (2010). Consumer perceptions of «kilometre zero» products: A French case study. International Journal of Consumer Studies.

Selin, S. W. (2014). Transhumance and Ecological Knowledge. Springer.

Spørreskjema for egenevaluering

Spørsmål for selvrefleksjon