Seterdriften tar utgangspunkt i lokal foredling av geitemelk. En mobil ystebu brukes til å produsere og selge produkter som melk og ulike typer ost. Budeia tar imot besøkende og tilbyr måltider med ingrediensenes produksjonshistorie som merverdi. Å ta vare på landskapet og bevare det biologiske mangfoldet og kulturarven er en integrert del av driften.
Kathrin og Thomas Aslaksby
2006
Heggenes, Norge
Gården
Sommerbeite
Kathrin og Thomas Aslaksby kjøpte gården Skammestein, inkludert seterbruket, i 2006. I 20 år, fra 1986 til 2006, ble det ikke drevet beitebruk eller skjøtsel på setra. Frem til 1986 gikk de tidligere eierne med storfe og melkekyr fra hovedgården til setra og oppholdt seg der om sommeren, fra midten av juni til 10. september. Kathrin Aslaksby, ansvarlig for melking og foredling av melk, har en mastergrad i naturforvaltning fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og har jobbet som oppsynskvinne og naturveileder i nasjonalparker.
Seteren ligger i en sørvestlig skråning på 1000 moh. med utsikt over innsjøen Olevatn. Det betyr at setra ligger i den øvre delen av den regionale tregrensen. Det åpne fellesbeitet består av åser, fjellskrenter, kløfter, myrer og sump. En liten bekk renner gjennom seterområdet og gir vann til kjøling av melken. Pga. klimaendringene i området har vannføringen i bekken blitt ustabil. Fjøset ligger på det høyeste punktet i innmarka ved gjerdet som skiller den private innmarka fra det omkringliggende fellesbeite og de tilstøtende setrene. Hovedhuset ligger på den nedre delen av det inngjerdede tunet.
Husdyrholdet på setra består av 35-40 melkegeiter, noen mohairgeiter (pels) og de siste årene også hester. Geitene beiter på de store utmarksområdene rundt Olevatn mellom melketidene. Hestene brukes til å beite og forbedre kvaliteten på de inngjerdede beitene. Geitene melkes med bærbare melkemaskiner for å sikre best mulig melkekvalitet til osteproduksjonen. Kathrin Aslaksby produserer ulike typer geitost, bla. brunost. Osten produseres i en mobil ystebu, bortsett fra brunosten som kokes i en stor jerngryte i et grindbygg. Det produseres ca. 700 kg geitost på setra.
Avstanden fra gården til seteren er 18 km, og pga. trafikksikkerheten transporteres geitene på lastebil. Turen med (kløv)hest tar 3 timer.
De ulike typene ost, pølser og andre produkter selges på seteren og gården fra ystebua, som har et kjølerom. I tillegg selges produktene til butikker som selger lokalprodusert mat og restauranter. Det serveres måltider med ost, pølser og andre gårdsprodukter til besøkende grupper.
Seterdrift gir mulighet til å bygge opp en økologisk produksjon med lite bruk av kraftfôr og effektiv utnyttelse av beiteressursene.
Seterdrift med geiter passer godt til landskapet. Å introdusere geiter var den beste måten å forvalte og revitalisere det tradisjonelle seterlandskapet. Dessuten er det å ha melkegeiter på setra overkommelig når det gjelder foredling av melken på stedet.
Å ha en mobil ystebu var avgjørende for driften, siden det ville vært for kostbart å ha to produksjonsenheter – en på gården og en på seteren.
Å produsere ost og selge den direkte på setra gir en merverdi. Seterlandskapet, utsikten, historien om seterdriften og dens økologiske, kulturelle og sosiale fordeler for samfunnet og naturen gir en merverdi til måltidene som serveres på setra. Å arrangere kurs i osteproduksjon er en annen måte å øke inntektene på.
Fjellområdene har vært brukt til geitebeite i hundrevis av år, og geitebeite opprettholder et biologisk mangfoldig landskap. Det er viktig å restaurere tradisjonelle beiteområder med stort potensial for biologisk mangfold, ta vare på kulturarven og sørge for et ekte seterlandskap som et felles gode. Klimaaspektene ved dette jordbrukssystemet er også avgjørende for bøndene.
Nettverk av bønder og seterbrukere i Valdres har vært svært viktig for Kathrin Aslaksby. Nettverket møtes to ganger i året for å dele erfaringer og lære av hverandre. I tillegg har Norsk seterkultur, en nasjonal forening som jobber med å fremme seterdrift og øke kunnskapen om det, og Fjellnettverket vært viktige. Fjellnettverket er et regionalt politisk nettverk for bla. institusjoner og kommuner og tar opp temaer som er viktige for å utvikle levedyktige bygder. For å dra nytte av disse nettverkene kreves det aktivt engasjement fra bøndenes side.
Det er viktig å hele tiden være innovativ og tenke nytt. Kathrin Aslaksby har som mål å være innovativ med utgangspunkt i tradisjoner og lokalt tilgjengelige ressurser. Viktige skritt fremover er å satse på direktesalg og å utvikle et bredere utvalg av oster. Dessuten planlegger Kathrin Aslaksby å samarbeide med andre småskalaprodusenter, for eksempel lokale bryggerier.
Den største verdien med seterdrift er å bo og arbeide på det beste stedet om sommeren og å være nær naturen. En stor utfordring når det gjelder å ta imot besøkende, er å kommunisere at besøkende ikke kommer til et museum, men til et privat hjem, og å være tydelig på restriksjoner.
Når du overtar en gård, bør du se nærmere på hvordan lokale ressurser og ressurser på gården kan utvikles, utnyttes og dyrkes for å redusere behovet for eksterne innsatsfaktorer, opprettholde gårdsøkonomien og redusere klimaavtrykket.
