Virksomheten bygger på erfaringer og familietradisjoner, og en eksisterende infrastruktur fra et tidligere landbrukskooperativ. Etter Fløyelsrevolusjonen på 1990-tallet ble mange statseide gårder omdannet til private selskaper, og Farm Milko Ltd. er en av dem. Den eksisterende infrastrukturen var en nøkkelfaktor som bidro til å starte virksomheten.
Jana Lešková / Farm Milko Ltd.
1992
Ľubietová, Slovakia
Gård og sommerbeite
Gården Milko Ltd. følger familietradisjonen og historisk jordbruk i landsbyen Ľubietová. Tidligere fantes det en kommunal gjeterhytte. Om vinteren ble husdyrene holdt i stallene, og om sommeren beitet de i fjellene rundt landsbyen.
Etter at private landeiendommer ble tvangsoverført til statsadministrasjonen i kommunisttiden (1950-1989), arbeidet gårdens familiemedlemmer i det lokale landbrukskooperativet. Mot slutten av kommunisttiden hadde kooperativet utfordringer med mangel på ansatte. Etter Fløyelsrevolusjonen ble de statlige selskapene gradvis tilbakeført til de private eierne, eller det var mulig å kjøpe dem tilbake på gunstige vilkår.
De tidligere ansatte i kooperativet i Ľubietová var ikke interessert i å videreføre virksomheten. Til slutt, i 1992, bestemte de nåværende eierne av Farm Milko Ltd. seg for å kjøpe kooperativet. De etablerte en familiebedrift som bruker flere generasjoners erfaring fra husdyrhold, hovedsakelig sauehold. Mangelen på ansatte er en stadig tilbakevendende utfordring. For øyeblikket er dette den viktigste begrensningen som hindrer utviklingen av virksomheten.
Farm Milko Ltd. driver sin virksomhet i et kupert fjellandskap ved foten av den nordlige delen av den neovulkanske Poľana-fjellkjeden. Den naturlige begrensningen for økonomisk aktivitet er jordskred. Historisk sett var landsbyen kjent for kobbergruvedrift og tilhørende gruveindustri. Fra 1300-tallet til 1800-tallet var landsbyen en av de syv gruvebyene i det ungarske monarkiet, og bidro betydelig til den økonomiske og kulturelle utviklingen av det ungarske monarkiet.
E-Atlas: Beitemark
Gården har rundt 300 sauer. Gårdens eiere har krysset den tradisjonelle slovakiske valakiske sauen med den franske Lacaune-sauen. Resultatet er sauer med rimelig mye ull, god melk og kjøtt. Fordelen med å krysse rasene er for eksempel sauenes ull. Om sommeren, på varme dager, kan den valakiske rasen bli tynget ned og overopphetet av dets tykke, lange hår. Kryssingsraser har en annen type ull, og varmen er mindre utfordrende for dem. Om høsten, i slutten av september, kommer dyrene tidligere inn i fjøset på grunn av at de har tynnere ull på magen. Kvaliteten på melk og kjøtt er også en fordel, siden krysninger er mer smakfulle enn rene raser. Krysning fornyer genpoolen og minimerer innavl.
Dette er et tilfelle av vertikal transhumans. Dyrene beiter fritt i fjellet (550-700 moh.) over landsbyen om sommeren. Flokken beveger seg til beiteområdene til fots. Det samme gjør gjeteren og vakthundene. Urtesammensetningen i beitene har en positiv effekt på kvaliteten på melk og kjøtt.
Selskapet driver vertikalt samarbeid i markedet. Selskapet selger meieri- og kjøttprodukter til videreforedling.
Gården er en av mange leverandører til både innenlandske og utenlandske markeder.
Virksomheten har behov for flere ansatte. Moderne boliger har vokst frem, og bebyggelsen på landsbygda har endret seg fra å være produksjonsbygg for landbruket til å hovedsakelig være hoved- eller fritidsboliger. Denne utviklingen har ført til en overføring av arbeidskraft fra landbrukssektoren til service- og handelsnæringen i byene.
Den viktigste grunnen til å starte virksomheten var tilknytningen til familietradisjonen og -bedriften.
Gården har forbedret den genetiske kvaliteten på sauene ved å krysse en tradisjonell slovakisk rase – den tradisjonelle valakiske sauen – med den franske rasen Lacaune.
Helt fra starten av har gården fokusert på økologisk landbruk.
Gårdens hovedinntekt kommer fra salg av kjøtt- og melkeproduksjonen. Produktene er av svært høy kvalitet og verdsettes av kjøperne. Dette skyldes hovedsakelig de gode beitemarkene. Beitemarkene ligger delvis på jord av god kvalitet som er eid av kirken. Beitemarkene ble tidlig verdsatt for sine høye kvaliteter og tilgang på vann. Disse ressursene er avgjørende for driften av gjeterhytta.
Gården forsøker å bevare den økologiske kvaliteten på beitemarkene i størst mulig grad og tilpasser beitebruken deretter. Sesongbeite opprettholder visse arter, støtter det biologiske mangfoldet og bidrar til å bevare det generelle mangfoldet i landskapet. I fremtiden ønsker gården å engasjere seg i utviklingen av utdanning i samarbeid med videregående skoler og opplæringsprogrammer, og i å fremme beitebruk.
Eksisterende infrastruktur er nødvendig for en vellykket oppstart av virksomheten. Hvis det ikke finnes infrastruktur, er det nødvendig med ekstern finansiering (for eksempel i form av et økonomisk tilskudd). En person som jobber med transhumans, bør ha eksamen fra en relevant utdanning med en avsluttende, statlig eksamen. Samtidig bør personen ha en positiv holdning til miljøet: ‘å leve og ikke skade naturen’.
Problemet med å finne egnet innkvartering for sesongarbeidere på beite må løses i fremtiden. Uegnede boforhold i sommersesongen, når gjeterne er på gården, påvirker søkerne negativt når de skal velge yrke. Erfaringene viser at hvis gården kan tilby søkere en mobil sesongbolig av god kvalitet (for eksempel en slovakisk ‘maringotka’ som er en slags campingvogn), vil det være aktuelt for flere å søke seg til yrket. Derfor er det viktig å teste en moderne boligtype i fremtidige prosjekter og invitere elever fra videregående skoler til å bli med. Elevene vil få mulighet til å prøve sine ferdigheter i gjeterhytta og å prøve å bo på landsbygda.
I fremtiden vil mobile hjem også kunne brukes i turisme. Et nettverk av mobile overnattingssteder vil kunne støtte utviklingen av turisme i økonomisk marginale områder i Slovakia, for eksempel i tradisjonelle fjellandskap.
Den viktigste faktoren for å starte en bedrift er eksisterende infrastruktur (driftsbygninger, maskiner, jord) eller ikke-refunderbar økonomisk støtte fra prosjekter som kan brukes til å kjøpe infrastruktur.
Det er viktig å rekruttere arbeidere som er opplært i husdyrhold, gjerne med fokus på gjeting.
Funded by the European Union. Views and opinions expressed are however those of the author(s) only and do not necessarily reflect those of the European Union or the European Education and Culture Executive Agency (EACEA). Neither the European Union nor EACEA can be held responsible for them.
