Rania Dimou er en ung kvinne (37 år) som prøver å etablere en økologisk sauegård. Hun har jobbet på gården de siste 20 årene. Hele familien hennes driver med transhumans.
Rania Dimou er en ung kvinne (37 år) som prøver å etablere en økologisk sauegård. Hun har jobbet på gården de siste 20 årene. Hele familien hennes driver med transhumans.
Rania Dimou
2002
Mikri Gotista, Hellas
Sauene holdes hovedsakelig for melk, kjøtt og fiber (ull).
Gården
Sommerbeite
Gården ble opprettet av bestefaren til Rania Dimous ektemann med et lite antall dyr, og slått sammen med gården til Rania Dimous svigermor. Rania Dimous svigerfar og ektemann har økt antall dyr. De hadde tidligere sjeldne raser på gården, men siden disse rasene ikke hadde høy melkeproduksjon, ble de byttet med andre, mer produktive raser. Om vinteren står dyrene innendørs i fjøset. Gården har et melkefjøs. Husdyrgjødselen brukes på kornåkrene. Rania Dimou er utdannet på videregående skole og har deltatt på seminarer for unge husdyroppdrettere. Hun er engasjert i det lokale selvstyret.
Corine Land Cover-kategorisering og -koder:
Gården har en blandet flokk på 500 sauer (rasene Chios, Karamaniko-Katsika og Lacaune). Gården er en økologisk gård.
Flyttingen foregår til fots og starter i landsbyen Mikri Gogista på 692 moh. Etter ca. 6 timer ankommer flokken sommerbeitene i Peristeri-området i Lakmos-fjellet på 1800 moh.
Melken selges til melkeindustrien (Dodoni), og. transporteres dit med en lastebil som eies av melkeindustrien.
Rania Dimou mener at det største problemet for gården hennes er veinettet. Skogvesenet tillater ikke at det asfalteres, med henvisning til lovgivningen.
For Rania Dimou er den økonomiske gevinsten den viktigste grunnen til å drive med jordbruk.
Gården har fortsatt noen sauer av sjeldne raser. Rania Dimou vurderer imidlertid å bytte ut hele flokken med en mer produktiv rase pga. de sjeldne rasenes lave melkeproduksjon.
Rania Dimous produksjon er økologisk fordi det gir bedre økonomisk utbytte. Hun selger melken til en høyere pris enn andre gårder.
Gården utgjør hovedinntektskilden for familien.
Rania Dimou lar husdyrene sine gå på beite pga. bærekraften i transhumans, og fordi hun har en forståelse for transhumans positive påvirkning på det biologiske mangfoldet i landskapet. Hun og familien prøver å minimere miljøpåvirkningen av det de gjør. De prøver å bruke en sirkulærøkonomi på gården. Det bekymrer imidlertid Rania Dimou at arbeidet deres ikke blir anerkjent, og at folk ikke er klar over hvor mye de bidrar til det biologiske mangfoldet. Hun mener at mangelen på beite på høylandet fører til at leveområder til ville dyr reduseres, at det blir flere branner og at økosystemets likevekt forstyrres.
Det finnes ikke noe offisielt nettverk av oppdrettere, så oppdretterne prøver å etablere grupper som kan utveksle erfaringer på egen hånd. I tillegg forteller Rania Dimou at ostefabrikken i landsbyen Baltouma er kun én mulighet for opplæring. Denne fabrikken ble bygget i fjor innenfor rammen av Medina-programmet.
Rania Dimou vil gjerne delta i et oppdrettsprogram for sjeldne raser. Dessuten ønsker hun å starte en kvinnelig bedrift basert på den lokale osten ‘Galotiri’.
Rania Dimou mener at transhumans bidrar til å opprettholde det biologiske mangfoldet i høylandet.
Hun anbefaler alle som jobber med transhumans til å være tålmodige, for det er et utfordrende yrke.
Funded by the European Union. Views and opinions expressed are however those of the author(s) only and do not necessarily reflect those of the European Union or the European Education and Culture Executive Agency (EACEA). Neither the European Union nor EACEA can be held responsible for them.
