Husdyrbeite brukes for å bevare det biologiske mangfoldet i større områder i nasjonalparker. Forflytningen skjer langs korte, mindre enn én dags ruter, og mellom beiteområder. Beitemarkene brukes til fôring av husdyrene og/eller til skjøtsel av gressletter når gresset må holdes lavt for å beskytte habitater og arter, f.eks. den rødlistede slangen Vipera ursinii rakosiensis. For å bevare det genetiske mangfoldet av husdyr brukes gamle ungarske raser.
1964
Ungarn
Nasjonalparkdirektorater og ansatte eller innleide personer (gjetere, ryttere, osv.)
Det viktigste produktet er å forvalte areal for å ta vare på biologisk mangfold. I tillegg produseres det kjøtt.
Aggteleki nasjonalpark
Balaton Uplands nasjonalpark
Bükk nasjonalpark
Fertő-Hanság nasjonalpark
Hortobágyi nasjonalpark
Kiskunság nasjonalpark
Det finnes ulike typer gårder i nasjonalparkene. En av de eldste kjente gårdene ble etablert i et nylig opprettet nasjonalparkområde men nedlagt før nasjonalparken ble etablert. Noen gårder er fra tiden da nasjonalparkene ble opprettet. Dermed er disse gårdene like gamle som den eldste nasjonalparken som feirer sitt 50-årsjubileum i 2023. Gårdene er forskjellige på grunn av formålet om å bevare genetisk mangfold. Selv om flertallet av gårdene ligger i lavlandet, finnes det noen unntak. Balaton Upland, Bükk og Aggtelek ligger i kupert terreng, men under 1000 moh.
Hovedformålet med beiting er å bevare genetisk mangfold. I nasjonalparkene beiter gamle ungarske raser (‘grey cattle’, hucul- og lipicai hest, racka og cigája sau), eller raser som antas å ha en tilknytning til den ungarske historien (przewalsky hest).
Forflytningen er for det meste horisontal, men noe vertikal forflytning kan også forekomme. Den vertikale bevegelsen skyldes plasseringen av vinterfjøset/stallen og tilgjengelig grass/beitearealet, ikke for å få tilgang til bedre beite eller pga. tøffe vinterforhold.
Horisontalt
Markeder adresseres og produkter selges via sosiale medier og nasjonalparkprogrammer.
Det er ulike utfordringer knyttet til husdyrbeite i nasjonalparker. Tørke, økonomiske kriser og krig fører til at alle priser på innsatsfaktorer for landbruk øker. Økte priser på innsatsfaktorer fører til en nedgang i antall gårdsbruk. Dessuten er det administrative problemer knyttet til subsidier og byråkratiet. Ikke minst er det en utfordring å få personale, som for eksempel gjetere. Selv om nasjonalparkene tilbyr gode lønner er antall søkere svært begrenset.
Grunnen til å starte praksisen var økologi (dvs. beskyttelse av biologisk mangfold).
Dyreart og raser ble valgt for å bevare det genetiske mangfoldet.
Produksjonssystemene på gårdene varierer. Alle typer produksjonssystemer kan forekomme.
Selv om det produseres kjøtt, er biologisk mangfold, landskap, miljø og klima av stor betydning siden beitingen foregår i nasjonalparker.
Utveksling på nasjonale konkurranser
Å levere salgbare produkter er ikke hovedformålet med praksisen, men å finne et marked som betaler prisen for kvalitetsprodukter er alltid en viktig oppgave. Det finnes flere tradisjoner som ikke er knyttet til transhumans, men til dyrehold generelt som man prøver å vedlikeholde f.eks. å arrangere festivaler (f.eks. sauegrytefestival, festival for å lage pølser osv. for å markedsføre lokale produkter).
At gressmarkene er i en god økologisk tilstand og rasene bevares er de viktigste godene man får fra praksisen.
De største utfordringene er klimaendringer (tørke), økonomi og byråkrati.
