Adlegg-stiftelsen tilbyr et innovativt konsept for bevaring av kulturlandskap. Konseptet er basert på en felles interesse (landskapet) og engasjement fra alle partnerne. Konseptets suksess er basert på bruk av geiter til landskapspleie, produksjon av ulike produkter (melk, ost og kjøtt) fra, og for regionen, sterkt samfunnsengasjement og direkte kundekontakt.
Oliver Post
1995
Buchenberg, Tyskland
Oliver Posts gård er basert på ca. 115 ha gressmark, hvorav ca. 40 % er klassifisert som vernet område. Området er marginalt med tanke på jordbruksproduksjon og var for det meste nedlagt før Oliver Post startet sitt initiativ i 1995.
Meieriet foredler 30.000 liter melk i året. Meieriproduktene og geitekjøttet selges direkte til forbrukerne basert på en helhetlig markedsføring. Beitebruken vedlikeholder et åpent og attraktivt landskap rikt på biologisk mangfold. Beitemarkene ligger i åsene i Bayern og Baden-Württemberg.
Gården
Oliver Post startet helt fra bunnen av med å drive jordbruk. Etter at han hadde kjøpt et gårdsbruk med 5 ha jord i nærheten, innså han at mange bønder i regionen la ned driften fordi det ikke lenger var lønnsomt å drive jordbruk. Den krevende dyrkingen av marginal jord var ikke lenger attraktiv.
I 2003 tok Oliver Post initiativet til å danne en forening. I 2008 ble Adlegg-stiftelsen etablert. Samme år presenterte stiftelsen utviklingskonseptet ‘Kreuzthal nettverk’. Målene er:
Stiftelsen leier ut jord til Oliver Post, den ledende bonden.
Stiftelsen tar sikte på nisjeproduksjon, foredling og direktesalg av høy kvalitet. Derfor valgte medlemmene følgende dyreraser: ‘German Improved Fawn’ og ‘Thuringian Forest Goat’.
Avlen sikter nå mot høyere melkeproduksjon basert på beiting på magre beiter, samt lite bruk av kraftfôr og robusthet (dvs. ikke behov for veterinærer).
Beitemarkene ligger rundt gården, hovedsakelig i åsene. Dyrene gjetes i det kuperte området rundt fjøset.
Under Oliver Posts ledelse driver stiftelsen oppdrett av melkegeiter. Stiftelsen har 60 melkegeiter og avkom. I tillegg tar stiftelsen imot storfe for beite fra andre bønder (130 storfe per år, 1-2 år gamle).
Meieriet foredler 30.000 l melk i året. Meieriproduktene og geitekjøttet selges direkte til forbrukerne basert på en helhetlig markedsføring.
Oliver Post var tydelig på at det ut fra et rent økonomisk perspektiv er mer effektivt å drive geitehold andre steder. Samtidig var han sikker på at en viktig regional merverdi av geitehold kan oppstå pga. vedlikehold av landskapet.
For Oliver Post og Adlegg-stiftelsen er interessen for å flytte husdyr mellom beiteområder et resultat av situasjonen i regionen. Oliver Post startet helt fra bunnen av med å bli bonde og utviklet jordbrukssystemet som stiftelsen har tatt i bruk. Hans grunntanke er at ‘jordbruket er lojalt mot stedet’. Oliver Post valgte å utføre det arbeidet han gjør, og sin egen måte å leve på.
De betydelige positive effektene på det biologiske mangfoldet og livsstilen er attraktive for dem som har valgt denne livsstilen. Stiftelsens økonomiske situasjon er stabil. Det er imidlertid utfordrende å lønne den nødvendige arbeidskraften og å sørge for at dyrene yter godt (i form av melk og kjøtt) på magre beiter.
Stiftelsen, som støttes av regionale interessenter, har vært grunnlaget for geiteholdet. I mellomtiden har en geitestall blitt bygd.
Beslutningen om å satse på økologisk produksjon fra starten av var i tråd med beslutningen om husdyrtype. Det muliggjorde en helhetlig tilnærming og adgang til regionale markeder for produktene.
En biolog fulgte beitebruken i fire år for å dokumentere beitebrukets påvirkning på kulturlandskapet når det gjelder biologisk mangfold. Arealene som i dag er i bruk og forvaltes og forbedres med tanke på biologisk mangfold, var for det meste nedlagt før stiftelsen tok dem i bruk.
Beiteområdene ligger delvis på privat grunn og delvis på offentlig grunn. Noe areal eies av stiftelsen, men det meste er leiejord. Etterspørselen etter beite er stor i regionen, men ikke på marginale steder. Ettersom en del av jorda ble nedlagt før initiativet startet, er prisen på jord rimelig.
Oliver Post og hans kone driver gården sammen med 1-2 heltidsansatte (praktikanter, lærlinger, fremtidige ledere på gårder). Geitene går i åsene fra midten av mai til midten av oktober. Ved melking, og om natten er flokken i stallen. Storfeet oppholder seg i åsene.
Adlegg-stiftelsen har et godt samarbeid med regionale bønder, initiativer for direkte markedsføring og kommuner om salg av produkter på lokale bondens markeder og direkte på gården. Direktesalget på gården er organisert på en enkel måte. Et kjøleskap er plassert i nærheten av stallen ved en mye brukt tursti.
For å forbedre ytelsen gjennomføres det mer optimalisert avl ved å blande ‘German Improved Fawn’ og ‘Thuringian Forest Goat’. Grovfôret suppleres med kraftfôr for å øke ytelsen.
Selv om gårdsdriften er givende, ville ikke prosjektet blitt til uten en stor lidenskap for jordbruk og naturvern – verken i liten eller stor skala.
Landbrukskontoret og ‘Bioland foreningen’ ga råd i form av en utviklingsplan for gården helt fra begynnelsen. I tillegg var det et omfattende samarbeid med ProRegio – Selskap for utviklingen av landskapet og PLENUM-prosjektet i Baden Württemberg.
Siden Oliver Post startet med gårdsdrift helt fra bunnen av, var han åpen om hvordan han skulle planlegge, og hva han kunne forvente av gården sin. Oliver Post, så vel som stiftelsen, satser på god kommunikasjon og høy grad av åpenhet.
Oliver Post vil fortsette å kombinere tradisjon og innovasjon. Det neste avgjørende skrittet for hele initiativet og stiftelsen vil være overleveringen av ansvaret til den yngre generasjonen. Det overordnede strategiske ønsket og behovet er å la neste generasjon ta over.
Målet for den videre utviklingen er å:
Det er verdt innsatsen. Men, det er behov for nye, sterke, unge ledere.
Det er avgjørende å knytte sammen jordbruk, region og landskap.
Bonden trenger stor utholdenhet. Han holdt seg til planen, selv om det ikke alltid var like lett.
Tenk nøye gjennom hva som gjør stedet ditt annerledes enn andre. Både det positive og det negative. Finn deretter frem til de positive trekkene og utvikle dem! Det er viktig å tenke gjennom ideer og deres konsekvenser:
