Dette casestudiet presenterer en nylig gjenoppstartet seter i et skoglandskap. Melkeforedling og matproduksjon er kjernen i virksomheten. All melk foredles på setra, og produktene selges der og i den lokale dagligvarebutikken. Budeiene har valgt å holde driften relativt enkel – med tanke på mengden utstyr som brukes.
Sina Joten Søndmør
2020
Sømådalen, Norge
All melk som produseres på setra blir foredlet til rømme, brunost og skjørost. Seteren har åpen dag en gang i uken der det tas imot gjester, selges stølsprodukter og kaffe. Interesserte gjester får informasjon om seterdrift og foredling av melk og blir også invitert til å se i fjøset. Kunnskapsformidling er dermed et ‘produkt’ av driften. I tillegg blir seterlandskapet formet av beitedyrene. Påvirkningen fra beiting ble synlig allerede kort tid etter oppstart.
Gården
Sommerbeite
Sina Joten Søndmørs besteforeldre drev seteren til den ble nedlagt i 1982. Seteren hadde vært i drift siden starten eller midten av 1800-tallet. På en av tømmerstokkene i fjøset står det 1917. Etter at seterdriften ble lagt ned, ble seteren brukt som hytte. For å gjenoppta driften måtte det bygges et nytt produksjonslokale. Fjøset hadde blitt brukt og vedlikeholdt siden seteren ble benyttet til sommerbeite for kalver. Dermed trengte selve bygningen ikke noe oppgradering, men det var behov for en del utstyr som f.eks. en mobil melkemaskin som kan brukes med et dieselaggregat, ny ovn og osteformer. Sina Joten Søndmør vokst opp på en gård med melkekyr. Hun, hennes to søstre og moren driver seteren. Alle de nåværende budeiene er veldig interesserte i foredling av melk og å vise frem tradisjonell matproduksjon. Ingen av dem har formell utdanning innfor landbruk, men har med seg erfaring fra gårdsdrift. Siden melkeproduksjonen på gården er lagt ned, låner budeiene tre melkekyr og noen geitekillinger – til selskap – av en bonde. I tillegg har de noen kviger på seteren. Husdyrene beiter fritt, men har et NoFence halsbånd, som gjør det mulig å avgrense området der dyrene kan beite. Kyrne får kraftfôr i tillegg til at de går på beite. Seteren har et solcellepanel for belysning, i tillegg til dieselaggregat for den mobile melkemaskinen. Kjølehuset og kokehuset har innlagt vann, men ellers brukes vann fra bekken.
Seterlandskapet er småkupert. Det preges av en blanding av bjørke- og furuskog med noen myrer. De sistnevnte gjør at skogen blir noe mer åpen.
Kyrne tilhører rasen Norsk rødt fe, og geitene er av rasen Norsk melkegeit.
Setersesongen starter i månedsskiftet juni-juli og avsluttes i månedsskiftet juli-august. Dyrene fraktes med bil fra gården til seteren. Den ca. 20 km lange turen tar ca. en halvtime. Høydeforskjellen mellom gården og seteren er ca. 100 m.
I tillegg til direkte salg på seteren, selges produktene gjennom den lokale dagligvarebutikken.
Enn så lange har alle budeiene hatt mulighet til å ta seg fri om sommeren for å være på seteren. Med en endret livssituasjon kan dette bli vanskelig å få til på sikt. En mulig løsning er å ansette noen, men det må være en dedikert person som er villig til å gå inn i den veldig tidkrevende jobben som budeie.
Interessen for melkeforedling og matproduksjon var den viktigste driveren for å starte opp igjen med seterdrift. Dermed er også melkeforedling en sentral del av driften.
Måten seteren drives på utstyrsmessig sett, er relativt enkel – noe som var et bevisst valg.
For tiden gir seterdriften ingen inntekter. Budsjettet går i null, men driften gir budeiene en stor glede.
Budeiene holder setertradisjonene i hevd – noe som er viktig ikke minst med tanke på at det er veldig få setrer med melkeproduksjon igjen i kommunen.
Sina Joten Søndmør og en av søstrene hennes var på seterkurs og jobbet på en seter en sommer for å få en bedre forståelse for osteproduksjon. Moren deres tok et ystekurs. Det er flere aktive setrer i nabokommunene. Selv om disse drives i større skala, er de tilgjengelige for å bidra med hjelp og råd.
Budeiene har noen tanker og ønsker når det gjelder fremtidig drift, som å spre mer kunnskap om seterdrift, f.eks. ved å tilby opphold på seteren eller å holde kurs. Den nåværende driften fungerer bra med tanke på antall dyr og tradisjonelle produkter, og de har ingen planer å endre den.
‘Det er veldig meningsfullt å produsere lokalmat på en god måte og å utnytte de ressursene som er i nærområdet.’
‘For å få folk til å forstå hva vi gjør, må vi beskrive det veldig konkret, og for å forstå det ordentlig, må man være med oss en dag for å se hvor mye jobb det er.’
Når man ønsker å sette i gang med seterdrift, anbefaler Sina Joten Søndmør å dra på kurs eller å jobbe på en seter med lik drift som man selv ønsker. Dessuten finnes støtte til seterdrift. Så er det bare ‘å hoppe i det’.
