Melkeproduksjon er kjernen i seterdriften. Melken hentes av TINE – Norges største meierisamvirke. I 2011 ble turisme lagt til som en aktivitet, og siden da har besøkende vært velkomne tre dager i uken i juli.
Melkeproduksjon er kjernen i seterdriften. Melken hentes av TINE – Norges største meierisamvirke. I 2011 ble turisme lagt til som en aktivitet, og siden da har besøkende vært velkomne tre dager i uken i juli.
Simen Løken
2011
Øyer, Norge
Hovedproduktet er melk. Ved at bonden og budeiene tar imot gjester blir også kunnskapsformidling et ‘produkt’ av seterdriften. Samtidig skaper og vedlikeholder seterdriften et åpent landskap.
Gården
Sommerbeite
Seterdriften startet allerede på midten av 1800-tallet. Det var to gårder som eide seteren i fellesskap og de hadde budeie annethvert år. På den tiden var det både kyr og geiter på seteren. Ca. 1920 sluttet den ene gården å bruke seteren, men seteren eies fremdeles av de to gårdene. I 1965 ble det opphold i seterdriften frem til 1987, da driften ble tatt opp igjen med kyr. I 2011 begynte turistvirksomheten. Simen Løken har utdanning i landbruk og har vokst opp på gården som han er i ferd med å overta. I denne overgangsfasen har han valg å fortsette med seterdrift. Han har vokst opp med å være på setra om sommeren og har mange gode minner av å være der. For ham ble det et riktig valg å fortsette med seterdrift som er en del av driften på gården. Både han og dyrene trives på seteren, og seterdrift er en god måte å produsere mat på. Det er ca. 20 melkekyr, fem kviger og ti kalver på seteren. Antallet varierer litt fra år til år. Andre dyr, som f.eks. høns, griser, kaniner og geiter, er på seteren til dels pga. at seteren tar imot gjester, men geitene bidrar også til å rydde beite. Kyrne beiter fritt på dagtid. I tillegg til at de er på beite får de noe kraftfôr. Simen Løken prøver å redusere mengden kraftfôr, men noe trengs for at melkeproduksjonen ikke skal gå altfor mye ned. Melking foretas med melkemaskin som drives av et dieselaggregat. Hovedgrunnen med seterdriften er melkeproduksjon, men betydningen av turisme har økt etter hvert. Seteren tar imot gjester tre dager i uken i juli. De besøkende betaler inngangspenger, får hilse på dyrene og være med å melke, i tillegg til at de får servert vafler, kaffe eller saft.
Seteren ligger i tregrensen 1000 moh. i en liten dal. Den ligger øverst i en li, mens beitearealene for det meste ligger noe lengre ned. Landskapet har høyfjellspreg, er åpent og småkupert.
De fleste kyrne tilhører rasen Norsk rødt fe, men to av melkekyrne tilhører Dølafe som er en gammel norsk rase.
Setersesongen starter i slutten av juni og varer til første uke i september. Dyrene blir kjørt med lastebil. Avstanden mellom gården og seter er ca. 17 km, og turen tar ca. 20 min. Det er ca. 780 m høydeforskjell mellom gård og seter.
Det noen setrer i drift i nærheten. Budeiene og bøndene hjelper hverandre, f.eks. når det er kyr som de ikke finner igjen.
Melken hentes av TINE.
Økonomien er en utfordring med seterdrift både med tanke på at det krever ekstra tid og utstyr. F.eks. er det behov for fjøs, melkemaskin og -tank både på seteren og på gården. Dessuten trengs det gjerder, f.eks. for å holde kyrne inne om natten. To av søstrene til Simen Løken er budeier, men på sikt kan det være behov for å få noen andre til å overta som budeier. Dersom ingen andre i familien kan trå til, kan Simen Løken velge å bruke mer tid på seteren selv, men i så fall trengs det mer hjelp på gården, eller han må ansette en budeie.
Som allerede nevnt var det å videreføre seterdriften et ‘riktig’ valg for Simen Løken, siden seterdrift er en del av måten gården har blitt drevet på. Gjennom å opprettholde seterdriften tar Simen Løken vare på tradisjoner knyttet til gårdsdriften.
Dølafe er bedre egnet til seterdrift enn Norsk rødt fe. Dølafe trenger mindre kraftfôr og utnytter fjellbeite bedre. Dessuten er dyrene mindre og tar seg lettere frem i ulendt terreng, men de produserer mindre melk.
Melkeproduksjonen er en fortsettelse av driften som har vært på seteren siden 1987. I 2010 arrangerte alle som driver setrer i Øyer kommune en åpen dag med forskjellige aktiviteter, som historiefortelling, turer, slått med ljå og matservering. Det å vise frem hvordan man driver en seter ble en positiv opplevelse og førte til at bonden og melkepikene fortsatte å ta imot gjester. Seteren vært et fristed for familien, og man må gjøre noen avveininger i forhold til i hvilken grad man er tilgjengelig for betalende gjester. Tar man f.eks. imot noen som kommer utenom de dagene seteren er åpen?
Melkeproduksjonen er en viktig inntektskilde for gården. Turismen, ved at den har økt, har blitt til en ekstra inntektskilde.
Melkeproduksjonen er som nevnt hovedgrunnen til å drive seteren. Samtidig skaper seterdriften et karakteristisk landskap. Simen Løken har brukt tid og ressurser på å restaurere noe av landskapet. Pga. at det er få som driver med seterdrift, er beitingen ikke nok for å opprettholde det åpne landskapet. Mindre beiting fører til gjengroing og dårligere beite, noe som gjør det vanskeligere å opprettholde seterdrift. Det er behov for støtte fra offentlige myndigheter for rydding av beitelandskapet utover det setereierne klarer selv.
Utdanning ved Sogn Jord- og Hagebruksskule ga mye kunnskap og mange idéer for driften. Kontakt med eierne av nabosetrene gjennom hele året, besøk både hos nabosetrene og seter i andre deler av landet er viktig for å utveksle erfaringer og få nye idéer. Dessuten er det å følge andre setrer på sosiale medier en inspirasjonskilde.
Simen Løken tenker at foredling av en del av melken til smør, rømme og evt. ferskost eller pultost er noe han har lyst til å prøve i fremtiden. Melkeforedlingen er mer arbeids- og tidskrevende enn å levere all melk til TINE, men han vil kunne få noe merverdi av setermelken. I så fall kan det også være aktuelt å øke antall kyr av rasen dølafe for å få en større andel melk som har spesielt gode ysteegenskaper.
Seterdrift betyr avveksling fra den vanlige hverdagen, og det å være på seteren er en slags ferie, selv om det er mye jobb. Å være på seteren gir mange gode minner. Den største utfordringen når man driver en seter er å få tiden til å strekke til.
Det er viktig å ha veldig god kontakt med dyrene gjennom hele vinteren. Spesielt når dyrene beiter fritt er det viktig at de kjenner dem som er på seteren.
Funded by the European Union. Views and opinions expressed are however those of the author(s) only and do not necessarily reflect those of the European Union or the European Education and Culture Executive Agency (EACEA). Neither the European Union nor EACEA can be held responsible for them.
